Vår historie

Karl Anton Bjørnø foran stabburet fra 1700 tallet. Her har han fått to store gjedder.

Bjørnø Gård

Gårdens historie kan dokumenteres tilbake til 1398, men Kjosebygda har spor av bosetting og gravhauger fra vikingtida så øya kan ha en lengre historie enn dette. 

Navnet på øya har endret seg i takt med tiden:

  • På gammelnorsk Bjarnøy – visstnok av dyrenavnet Bjørn
  • Det skrives i 1398 Biarnøyene
  • 1528; Biorne
  • 1575; Biørnnøenn
  • 1723; Biønnøe
  • I dag heter øya Bjørnøya, men på folkemunne kalles den Bjørnø, Bjønni eller bare Øya

Eiere:

  • I 1398 eies øya av Tanum prestebord, deler av øya eies av Andrès Hansson og var en del av Manvik gods
  • Ble så den en periode statens eiendom
  • I 1650 ble øya igjen prestegods i Tanum som nå eide hele Bjørnøya og ble drevet av flere husmenn
  • I 1836 solgte Tanum prestebord øya til husmannen Jørgen Olssøn og har siden vært i familiens eie
  • Treschow har forsøkt å kjøpe øya uten å lykkes med det. Søren som er oldefar til Jørn stoppet det.

Dyr:

  • På 1600, 1700 og 1800 tallet var det både hester (2-4), kuer (6-10), ungdyr (2-4) og sauer (10-12) på øya.
  • På 1970 tallet forsvant de siste kuene og hesten. Grisene og hønene forsvant på 1980 tallet.

Gårdsdrift:

  • Frem til 1667 var det ingen jord til oppdyrking, men det var en humlehage her samt at husmennene fikk litt småfisk i Farris. Dessuten hugg de granskog til smålast.
  • I 1723 ble forholdene på øya beskrevet slik: skarplendt jord, skog til sagtømmer og kull, dyrking av havre, bygg, poteter, samt høy nok til 23 – 48 høylass
  • I 1746 ble det planlagt at østre side av øya også kunne ryddes og dyrkes med en tønne såfrø, men brukerne sier at de ikke kan være der og dyrke/høste på grunn av bjørnen. Det fortelles videre at skogen er i god vekst og her finnes både gran, toll, osp, bjerk og or. Det er nok sagtømmer til gårdsbruk og hustømmer. Av kull kan uten skade leveres 120 lester i året.

 Brukere (husmenn):

  • Historien skriver om flere brukere og familier fra 1300 tallet og frem til 1664 som hadde øya aleine. Gamle ble de og spesielt Søren Olssøn var godt opp i årene før han døde; presten sa han var 80 år, mens fogden mente han var 104 år. Hans sønn, Ola Sørenssøn var den siste som hadde Bjørnø alene

Vår gård og famile:

Husmannspostene gikk gjerne i arv og Jørgen Olssøn som fikk bygsel i 1820 kan spore sin familie tillbake til 1690-årene.  Han fikk kjøpt bruket av Tanum prestebord i 1836 for 500 spesidaler og årlig avgift på 2 tønner i fjerdingskar bygg.

Det var han som bygde huset på gården i 1850. Han var for øvrig kirkeverge og fikk kjøpt den gamle Kjose kirke til opphugging (ny kirke sto ferdig i 1850). Det sies at ett eller flere av vinduene ble satt inn i husene på øya. Det er ikke utenkelig at reisverk og andre brukbare materialer er i dette huset.

Det vi vet er at vår gård har hatt følgende eiere:

Ole Jørgensen født ca 1758 – død 1824. Han var sønn av forrige bruker. Han var gift med Kristine Jørgensdatter, født 1768 og død 1845 (hun var datter av nabogården). De fikk 8 barn; Jørgen, Anne, Marie, Jakob (døde da han var 10 år), Ellen (døde før hun var 1 år), Søren samt Ellen og Maren som var tvillinger, Maren døde før hun var 1 år.

Ole og Kristine eide ikke gården, men var husmenn eller bruker som de kalte det  og drev gården for Tanum Prestegjeld som eide hele Bjørnøya

Jørgen Olssøn var eldste sønn til Ole og hadde da odel. Han ble født 1792 og døde i 1868. Jørgen tok over gården som bruker i 1820, men fikk kjøpt gården av Tanum Prestegjeld i 1836 og siden har gården vært i familiens eie. 

Jørgen giftet seg med Mari Olsdatter, født 1804 og død 1889. Hun kom fra Eikenes og er i Anitas familie (dagens eiere Jørn og Anita er dermed 7 menninger). Jørgen og Mari fikk 5 barn; Ole, Ellen Marie, Søren, Anders, Anund

10 år før Jørgen dør, velger han å dele gården i to like deler mellom Ole, Søren. I tillegg fikk den tredje sønnen Anders, som ble gift i Tyshus noe grunn på øya. Det ble sagt at det var dårlig potetjord i Tyshus så han fikk halve Hestøya der han kunne dyrke poteter. Ole bygger det som i dag er nedre gården, mens Søren bygger gården vår.

  • Søren Jørgensen (fordi han var sønn av Jørgen) tok over gården etter sin far i 1858 og drev gården til 1924. Han ble født i 1835 og døde i 1924. Han giftet seg med Berte Sofie Martinsdatter i 1866. Hun ble født 1845 og døde i 1928. De fikk 6 barn; Johan Martinius, Inger Andrea, Karoline Sofie, Karl Anton, Olga Marie, Karl Anton
  • Odelsgutten Johan Martinius overtar gården i 1924, når hans far Søren dør.  Johan Martinius ble født 1866 og døde i 1940. Han eide også Ødegården og han flyttet og bodde der noen år 1891 – 1907, men eide det frem til 1938) Johan Martinius giftet seg med Marie Amalie (født 1863, død 1950) fra Nes. De fikk 9 barn; Alfred sigvart, Johan Martin, Karl Anton, Kristian, Bjarne, Ole, Bertha Sofie, Søren og Anna Marie. Flere av disse døde unge pga sykdom/tuberkulose.  
  • Karl Anton, tok over gården selv om han ikke var odelsgutt. De to eldste guttene flyttet; 1 til Omsland og en til Kjendalen i Oklungen. Karl Anton er Jørns bestefar. Han ble født i 1893 og døde i 1974. Han fikk kjøpt gården av sin mor etter at hans far døde i 1940. Gården kjøpte han for 22 000 kr. Han giftet seg med Anna Nilsen Naphaug fra Siljan i 1940 og fikk Bodil i 1944. Anna ble født i 1906 og døde i 2007. Hun var den siste som var fastboende på gården vår. Hun flyttet til fastland da hun var 86 år gammel i 1992.

På det meste bodde det 30 mennesker på Bjørnøya. Det var 3 gårder med familie og gårsgutter og -jenter. Det har også vært 17. mai tog på øya. Ungene gikk på Kroken skole på fastlandet og måtte tidlig ro over i all slags vær. I perioder på vinteren måtte det skjæres råk i isen på Farris for å komme frem.

Vellykket elgjakt på Øya